Micci ! - Ingen grenser betyr mer morro!

 

Dating kan være komplisert for de som ikke kjenner reglene, de som kjenner reglene, de som bryr seg om dem og ikke bryr seg. For hva skal man følge og hva skal man ikke følge? Og hva fungerer og ikke? Hvorfor finnes de?

-3 dagers regelen; du skal ikke ringe en gutt før det har gått 3 dager etter daten, javel å så da? La oss si jeg ringer den 3 dagen. Altså for det første kan han også mest sannsynlig den reglen og vet at jeg bruker den så det er egentlig det samme om jeg ringte dagen etter eller 3 dager etter. Men hva så da? Etter vi har snakket på tlf på den 3 dagen, har jeg da lov til å ringe han eller texte han dag 4 ? og hvem av oss skal egentlig ringe etter 3 dager? Han eller meg, og etter det hvem av oss skal da spørre om en ny date?

-Han iviterer med på kino men spanderer ikk; mange jenter vil da automatisk tenke at dette faktisk ikke er noen date, men hvordan vet du det ? Også hva om jenta inviterer, skal hun da betale for at det er en date?

-Ute på byen med venniner og treffer han; skal jeg gå bort?-ja det anntar jeg. Så senere spør han om du skal bli med på nach, skal man da det? Du skal jo ikke bli med han hjem for tidlig, men det var jo ikke en date dere hadde i utgangspunktet så det går bra right?

-Du skal spille kostbar; ja dette er jo en fin «regel» uansett men hvor lenge og hva skal du holde tilbake på?

-Du skal ikke vise for mye interesse; hallo viser du ikke det kan jo han umulig vite at du liker han og kan bli rett og slett redd for å prøve seg!

 

Skjønner du hva jeg mener med forvirrende?

 

Jeg er en person som elsker å texte, jeg sender sikkert 100 text meldinger om dagen, jeg elsker blogging og jeg elsker facebook.. om jeg sitter å hører på en sang som jeg liker (oftest kjærlighetssanger) setter jeg den i statusen min på facebook og plutselig tror han jeg dater at det er til han.. også har ikke jeg gjort det riktig med å ikke vise for mye interesse.

Et annet problem er at pene mennesker gjør meg satt ut, så om jeg dater en gutt som er utrolig pen eller kjekk har jeg ofte problemer med å snakke. Jeg kommer ut av ting når jeg ser personen og jeg ender med å si ting som: eeeehh?aaah---ohoi----blaaablaaablaaa.. som da får gutten til å tro at jeg er stormforelsket, men egentlig er jeg bare satt ut av at personen er så pen å se på!

Men tilbake til det med textinga, jeg sender som sagt mange meldinger, og ofte.. «hei hva skjer a?» går ofte til hele telefon listen min og da ligger han der inne da vettu, så angrer jeg 5 min etter å ha sendt den og føler meg egentlig bare dum.. og de 10-15 minuttene det tar for han å svare er nervepirrende for meg.. og når jeg da får melding svarer jeg ALLTID helt klønete tilbake og tenker meg absolutt ikke om før jeg skriver.

 

Når jeg først er på date er jeg heller ikke noe bedre serru, jeg snubler og sier dumme ting. Alt mulig. Og sier ting som kan oppfattes feil.. mest sannsynelig er det bare jeg som legger merke til det men jeg går da alltid med en skummel følelse i magen og er kjempe redd for at det jeg sier skal bli feil tolket. Dette problemet kommer mye av at jeg rett og slett ikke alltid tenker over ting før jeg sier de.

En venninne ga meg et råd mot dette en gang og det var at jeg skulle si det inni meg så telle til 3 og så si det.. men da jeg prøvde dette ble jeg sittende på neste date å si «øøøøøøøøøøøh» 80% av kvelden.. så det var jo KJEMPE vellykket!!

 

egentlig var det null point eller moral what so ever i dette innlegget annet enn at jeg er klønete!

men hva sier du? er dating kjærlighet eller et sykt maktspill vi aldri kommer til å forstå?

Ciao! og god natt!

My oh my.. er ikke jeg heldig?
etter et stort fravær fra denne gutten kom han plutselig tilbake i livet mitt i går.
vi har snakket mye sammen og selvfølgelig bare vennskap her i gården..
egentlig ganske deilig å snakke med han igjen, han har dame og lever relativt "lykkelig" og jeg trives veldig godt med å være singel.. men ja han har vært savnet i livet mitt rett og slett fordi jeg ikke klarer se på han som en eks.. han er mer den typen man er kompis med!!  det blir vel ikke akkurat sånn at vi ringer hverandre hver dag og ramler på fylla sammen.. men nå er det ihvertfall ren luft mellom oss.. og ser han dette innlegget kommer han til å hate meg, han var faktisk en veldig stor grunn til at jeg blogget dårlig sent i sommer og i høst, for han likte ikke blogging og ville ikke jeg skulle skrive om han og da ble det litt vanskelig når jeg brukte så mye av min tid med han.. :)

(men når sant skal sies så fristet det bitte litt å dytte karma litt i riktig retning...! haha!)

ciao!

Jeg sliter veldig ofte med motivasjon.. og jeg tror veldig mange egentlig gjør det for spesielt generasjonen vår får ting veldig ofte rett i fanget.. dessuten får vi stadig høre at vi kan bli hva vi vil osv osv..
her er noen tips.. håper de hjelper!

Meg bok!
En slik bok har jeg, og den fungerer for meg! kanskje for deg også?
-kjøp en bok helst ulinjert så du kan tegne i den!
-Kjøp tusjer i alle farger
-skriv på første siden: hva vil jeg ? hvem er jeg ? hvor er jeg? og hvor skal jeg? i forskjellige farger..
-på neste side skriver du svarene til disse.. altså vil du vli advokat er det svaret på siste som.. for da kan du videre tenke over hva du må gjøre for å få det til..
-Bruk boken til å skrive ned alt som måtte falle deg inn gjerne tegn masse i den, lim inn bilder osv osv..

Plakat!
denne er mest effektiv når det gjelder karriere. La oss si du har fryktelig lyst til å bli Lege.
-ta frem et STORT a4 ark og tusjer i alle farger! (glade farger gjør det mer positivt å se på!) og et ark du klipper i mindre biter!
-Øverst midt på arket skriver du Lege.. og teiper en bit ark over...
-Litt unner skriver du uteksaminert i medisin(eller noe sånt you get my point!) og en ny luke over.
-Unner dette igjen skriver du 3 klasse vgs (ja her også med en lapp over..
....slik fortsetter du til du er der du er i dag(nederst).. gjør det så detaljert som du trenger.. små steg gir deg forresten mer opplevelse av mestring og gjør det hele enda mer positivt.
grunnen til at du skal klistre lapper over er at du skal konsentrere deg om det du driver med akkurat nå.. selv om du vet det står lege der kan det se veldig lagt ut til toppen om du stadig titter på det.. etterhvert som du fullfører trinnene fjerner du papiret over, av den grunn at da får du enda mer mestringsfølelse av å se hva du faktisk har oppnådd..

Belønn deg selv!
har du oppnådd noe så belønn deg selv!
det er viktig!

Prøv å hold deg positiv til alle oppgaver og all motgang.

Hold fokus!
Nå skal jeg virkelig få frem hvor dum jeg har vært,  hver gang jeg har bestemt meg for at nå skal jeg bli flinkere på skolen, forbedre meg osv osv osv så møter jeg foreksempel en gutt, og han tar opp alt for mye av tiden min også blir jeg faktisk ikke noe flinkere( waaaow jøss fant jeg ut det helt selv i en alder av snaart 20 år?!?!)

Kutt ut de råttne eplene!
selv om han rebelen i klassen er sååååå kjekk og flørtete er det ikke sikkert han hjelper deg opp!
klart det er morsomt å sitte bakerst og skrive lapper, men hvis du synes dette er sååå gøy kan du vel sette deg ned hjemme og sende lapper rundt stue bordet? facebook er kult, meeen du har mange timer i døgnet etter skolen også som egner seg mye bedre til facebook, status oppdateringer sier du?`vel ikke alle vil høre om at matte er sååå kjedelig eller at norsk læreren er ei megge...(you catch my drift??)

Støtte fra familie!
Mennesker som hele tiden fokuserer på hva du ikke klarer må du bare slutte å høre på!
jeg oppfordrer ikke alle til å kutte ut de i familien som ikke støtter, men kanskje lurt å unngå de eks dager før eksamen osv??


har du noen tips til meg ? :)

Ciao!